Se det menneske
“Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: Se det menneske!» Joh19,5
Av: Axel Remme, tidligere generalsekretær i Den indre Sjømannsmisjon
HELE JESU KRISTI lidelseshistorie viser oss mennesker i forskjellige roller: Øvrighetspersoner, religiøse ledere, vakter, soldater, disipler og vel den største gruppen, «folket». Men ett menneske dreide alt det som ble sagt og gjort seg om, «mennesket Kristus Jesus». Han fikk alles oppmerksomhet. Anklagene, spotten, kravene, ropene og doms ord ble rettet mot ham.
«SE DET MENNESKE!» sa Pilatus til alle. Da hadde de kledd ham i purpurkappe og trykket tornekronen på hans hode. Hånet, spyttet på, stod han der i den dypeste fornedrelse. Profetiene om den lidende Messias ble oppfylt: «Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann». Jes 53,2-3
«Jeg er spottet av mennesker og foraktet av folk. Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister på hodet.» Slik taler Messias i salme 22,7-8.
«SE DET MENNESKE!» Det eneste, hellige, fullkomne, syndfrie menneske på jorden etter syndefallet. Aldri omgikk han sannheten, aldri lot han seg friste til ulydighet mot Guds vilje, aldri sviktet han sin frelsergjerning!
«SE DET MENNESKE!» Stedfortrederen for alle. Mellommannen mellom Gud og mennesker. «Det Guds lam som bærer verdens synd”. «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.” 2 Kor 5,21 «Straffen ble lagt på ham».
«GJORT TIL SYND for oss». Dermed den som bærer skylden og må ta ansvaret for den. Jesus ble altså gjort til årsaken til Guds hellige vrede og dom over synden. Han «bærer verdens synd». Det viser særlig lidelseshistorien. Ved ham er synden sonet og gjelden betalt. Han «utslettet skyldbrevet».
LANGFREDAG KALLER OSS til å se den fornedrede, lidende, sårede, tornekronte, dømte og korsfestede Kristus. Det er som Pilatus` ord ikke vil forstumme, men høres inntrengende 2000 år etterpå. Ikke fordi de ble sagt av medlidenhet eller tilskyndelse til ettertanke og anger. Men de står der likevel som en påminnelse for all tid om det hån, den krenkelse og ydmykelse Jesus led «én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud». 1 Pet 3,18
“SE DET MENNESKE”
PILATUS VISSTE IKKE, at det mennesket han her stod overfor og ba dem se, var historiens største skikkelse i datid og all fremtid: Messias, Guds Sønn, verdens frelser. Og at «det menneske», Jesus Kristus, nå var i ferd med å fullføre det viktigste oppdrag for alle mennesker, frelsesgjerningen. Uten å ane det formidlet han det en kan kalle et påskekall. For høytiden gjelder fremfor alt det å se dette, ham, forsoneren, Frelseren.
«SE DET MENNESKE!» Ja, nettopp det ønsker kristenskaren utover verden gjerne å gjøre. Se ham gjennom hans lidelseshistorie, se hans tunge offergang til «soning for våre synder». Se «hva min frelse kostet har». Derfor synger og ber vi:
«Sett meg så jeg ser deg, Jesus, på ditt kors opphengt,
blodig såret, torne-kronet, spyttet på, hud flengt.
Sett meg så jeg ser deg, Jesus, døende for meg,
for at jeg rettferdig, salig skal tilhøre deg!» Jonas Pettersen, 1904.
BLANT VERDENS MILLIARDER, er det «det mennesket» vi må få se fremfor noen. I sin fornedrelse, lidelse, død og oppstandelse. Se at ved ham og gjennom påskens drama, skjer den frelsesgjerning som gjelder alle og ble ferdig for alle ved Jesu ord: «Det er fullbrakt».
Han er Guds evangelium
Kom kristen sjel deg fryde
på troens glade vis
og la din lovsang lyde
til Jesu takk og pris.
Ved ham vi Gud kan møte
tilgitt uten å bøte.
Å, hvor han vel fortjener
at vi ham æren gir,
som syndeskylden fjerner,
tilgir og sant befrir.
Den er så overmåte,
hans kjærlighet og nåde!
Om ringe blir den heder
vi Jesus skulle gi,
dog hjertes trang oss leder
med takk til ham fordi,
i nød, velstand eller slum,
han er Guds evangelium.
Det påskebudskap gjelder
og høres verden vid.
Forlikets fred det melder:
Nå er det nådetid!
Motta hans liv og seier,
da frelse, håp du eier!
Ax.