En juleandakt
«Herren er frelse»
Av: Axel Remme
Gud har selv gitt beskjed om Jesu navn. Det skulle uttrykke hvem han er: «Herren er frelse». Han kalles med rette, Frelseren. «Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder», var «Herrens engel» sin beskjed til Josef.
Hos Gud er ingenting på slump. Prat om hva som måtte være mulig, tenkelig eller trolig, er uaktuell når vi får beskjed fra ham. Da er slikt å avvise og avlede. For fra Gud hører vi kun det som er sant og rett.
Budskapet om Jesu Kristi fødsel er en epokegjørende tilsigelse for menneskeheten, kommet fra Gud selv. Og det skal vi huske, at meldingen om hans fødsel, er «ovenfra, fra lysenes Far! Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygge.» Jak 1,17
MELDINGEN OM JESU FØDSEL: Er “ovenfra, fra lysenes Far!”
«Herren er frelse». Det betyr altså hans navn. Og Gud har selv gitt ham det. At mange hadde det navnet, viser at det alt var kjært og brukt. Men de visste ikke at han, «nasareeren», som gikk iblant dem, var den Kristus dette navnet skulle bli oppfylt ved.
Nettopp derfor ble Jesu-navnet det dyrebareste og mest elsket. På grunn av at han er Herrens frelse for alle mennesker. Derfor kan vi tenke og synge: «Jesu-navn det skjønneste jeg vet. Han den samme er, som navn han bær’».
Når vi påkaller Jesus Kristus, vender vi oss til verdens frelser, allmaktens Herre, forsoneren, trøsteren, «veien og sannheten og livet». Gud selv bekreftet flere ganger ved direkte tale fra himmelen: «Dette er min sønn». «I ham har jeg velbehag». «Hør ham!»
Vi skal fokusere på ordet «en frelser», når vi forkynner Jesu komme til jord. For slik talte Gud direkte ved «Herrens engel»: «I dag er det født dere en frelser». Han sendte hele menneskeheten det den trengte mest og til enhver tid. Dermed lot han oss få det nødvendigste! Alt annet ville ellers være for lite.
Setter du for alvor pris på det? Eller vil du bare ha det ytre, den kulturelle verdi, julestemningen, gaveflommen og matfryden? Er budskapet fåfengt forkynt deg? Blir dette Herrens veldige ord, gagnløst også denne gang?
Nei, kjære leser, slipp de alvorlige, ransakelsens spørsmål inn og gi svaret til den rause avsenderen: vår himmelske Far. Han unner enhver «en stor glede».
Eksemplet på hvordan det kan skje, ga de første som mottok dette glade budskapet, hyrdene ved Betlehem. «De skyndte seg av sted.» De måtte «ta beina fatt», men dessuten hele tiden også gå troens steg. Det førte frem. For hyrdene den gang. Og for enhver som siden har vendt seg til Jesus.
I «denne søte juletid» er det dette vi fremfor noe skal gjøre: Komme til Jesus og motta all hans «nåde og gave». Da blir det GOD JUL!
I DENNE SØTE JULETID: Kom til Jesus og motta all hans nåde!